Veiledning avrop CIPS-rammeavtale

Avtalene er lagt opp til å gi betydelig fleksibilitet da behovet til virksomhetene varierer i
stor grad og tjenestomfanget er stort. I tillegg er tjenestene inkludert i denne
rammeavtalen byggeklosser i IT-infrastrukturen, som gjør tjenestene viktige for
oppdragsgiverne. Dette gjenspeiles også i at det er adgang til å gjennomføre store avrop,
plattformavrop/-valg, ha tidsubestemte avtaler og inngå avropsavtaler med svært høy
verdi. Den samlede kompleksiteten gjør at det forutsettes at oppdragsgiverne
gjennomfører grundige anskaffelsesprosesser (minikonkurranser) for å få sine behov
dekket.

På samme måte som ved andre anskaffelsesprosesser er det det derfor naturlig å starte
med en behovskartlegging. Her bør man tenke igjennom ikke bare hvilke behov man har i dag, men også hvilke behov man vil få i fremtiden, og hvordan disse kan løses

Som nevnt tidligere er det mulig å gjøre et større avrop som skal gjelde for
oppdragsgivers samlede behov for infrastruktur- og/eler plattformtjenester fra én
skyplattform for en tidsbestemt- / tidsubestemt periode fremover. Avtalen gir altså rom
for at oppdragsgivere kan anskaffe en fleksibel og skalerbar skyplattform, som gir
mulighet for å utvikle og tilpasse løsninger etter hvert som behovene endrer seg over tid.

Avtalen kan også brukes til å anskaffe avgrensede behov, for eksempel en sekundær
plattform, utviklingsplattform, analyseplattform, back-up, osv. Konkurransen må
naturlig nok legges opp slik at den reflekterer hva den handler om. Hvordan dette
konkret gjøres må vurderes av den enkelte oppdragsgiver.

Om det for eksempel er tale om en konkurranse som skal dekke oppdragsgivers samlede
behov, bør det allerede i tittelen på anskaffelsen komme frem at anskaffelsen gjelder
valg av preferert skyplattform for virksomheten. Det bør også indikeres hva dette
samlede behovet innebærer av planlagte utviklings-/bruksområder. Konkurransen må
legges opp slik at evalueringen blir representativ, særlig med hensyn til hvilken kostnad/pris oppdragsgiver vil komme til å betale. En slik konkurranse vil regelmessig
kreve mer forarbeid, sammenlignet med situasjonen der det er et mer avgrenset og
definert behov som skal dekkes.

Ettersom anskaffelsen i praksis omfatter alle skytjenestene som utgjør byggeklossene i
skyplattformenes hovedkatalog, kan avtalen benyttes for å dekke et bredt spekter av
behov. Det er imidlertid viktig å ha i mente at tjenestene er standardiserte, og at man
derfor ikke kan påregne å få imøtekommet ytterligere/andre krav enn det som
skyplattformene allerede leverer til andre oppdragsgivere. For eksempel tilbyr ikke
leverandørene nødvendigvis akkurat de samme tjenestene, og det er forskjeller mellom
leverandørene med hensyn til innholdet i tjenestene (tjenestene leveres i en rekke ulike
konfigurasjoner). Det kan derfor være krevende å oppnå at prissammenligningen faktisk
dekker de samme ytelsene. Man må derfor påregne å gi relativt presise instruksjoner
knyttet til hva slags tjenester som skal prises, og også påregne å gjøre justeringer
underveis i forhandlingene for å sikre at sammenligningen blir riktig. Det er likevel nyttig
å ta utgangspunkt i hele eller deler av oppdragsgivers reelle behov (case), men med
enkelte justeringer, for eksempel at man ikke inkluderer i evalueringen tjenester som er
umulig å sammenligne på tvers. Prisevalueringen må være representativ, men trenger
ikke å omfatte alle tjenestene det kan bli aktuelt å kjøpe. Når det gjelder
informasjonssikkerhet og kontraktsrisiko er det også begrenset hvilke betingelser
leverandørene kan og vil akseptere. For å få en forståelse av hvilke muligheter og
begrensninger som finnes, kan det være hensiktsmessig å ha markedsdialog med
leverandørene.

Et tips når man skal kartlegge hvordan behovet kan dekkes er å bruke leverandørenes
priskalkulatorer, som viser hvilke tjenester leverandørene tilbyr. Samtidig bør behovet
være hovedfokus, for eksempel hvilke brukerbehov som må løses, hvilke prosesser skal
støttes, og hvilke datatyper og informasjonsflyter som må håndteres. Hvis man skal
flytte eksisterende tjenester, vil fokuset normalt være noe annerledes, og det vil være
viktig å oppnå full oversikt over hvilke systemer og tjenester som allerede finnes i
oppdragsgivers datasenter. En applikasjons- og systemanalyse, gjerne med
klassifisering av hvilke tjenester som er kritiske, og hvilke deler som bør bygges om, kan
være nyttig, og vil være et naturlig utgangspunkt for pris- og kvalitetssammenligning.
Dersom oppdragsgiver allerede kjøper tjenester i privat sky (ekstern driftsleverandør) i
dag, vil man ved å sammenligne dagens kjøp opp mot leverandørenes priskalkulatorer,
relativt enkelt kunne få en indikasjon på forventet kostnadsnivå. Priskalkulatorene kan
også brukes til å beregne og å få en forståelse av viktigste kostnadsdriverne og hvilke
arkitektur- og tjenestevalg som påvirker prisen.

Vi antar at det i praksis vil være regelen i anskaffelsesforskriften § 5-4, om
tjenestekontrakter uten en fastsatt samlet pris, som vil gjelde for de kontrakter som
inngås. Bestemmelsen inneholder to alternativer:

1. for tidsbegrensede kontrakter med en varighet på 48 måneder eller mindre skal verdien beregnes på grunnlag av den samlede verdien for hele kontraktens varighet
2. for tidsubegrensede kontrakter eller kontrakter med en varighet på over 48 måneder skal verdien beregnes på grunnlag av den månedlige verdien multiplisert med 48.

Så fremt omfanget av leveransen er beskrevet på en tilstrekkelig presis måte, er det ikke nødvendig å oppgi den anslåtte verdien til leverandørene. For rapporterings- og kontrollformål ber DFØ om at oppdragsgiverne oppgir anslått verdi til DFØ.

Oppdragsgiver skal i utgangspunktet invitere alle leverandører til minikonkurranser. Det
gjelder to unntak fra dette.

Det første unntaket er der leverandøren ikke oppfyller alle krav oppdragsgiveren har til
løsningen som skal anskaffes. DFØ antar at dette kun vil være aktuelt helt unntaksvis.
Dette kan være aktuelt der hvor oppdragsgiveren har behov for en tjeneste eller
funksjonalitet som ikke alle leverandørene har. DFØ vil likevel anta at det ofte vil være
hensiktsmessig å invitere alle leverandørene, og de leverandørene som ikke kan levere
vil da som regel la være å levere tilbud. Det er opp til den enkelte oppdragsgiver å
vurdere om dette unntaket er anvendelig. Dersom oppdragsgiver benytter dette
unntaket, må det begrunnes. Generelt gjelder et prinsipp om at oppdragsgiverne ikke
kan begrense konkurransen kunstig ved å stille strengere krav enn det som er nødvendig.

For det andre er det unntak i tilfeller der hvor oppdragsgiver skal anskaffe en alternativ
leverandør til den eller de leverandøren(e) oppdragsgiver allerede har. Da vil det være
fånyttes å invitere de(n) eksisterende leverandøren(e).

Det vil ofte være hensiktsmessig med en markedsdialog med leverandørene. Det er
ingenting i veien for å ha dialog med leverandørene selv om det er snakk om en
rammeavtale.

I minikonkurranser er det alltid anledning til å forhandle, med mindre oppdragsgiver har
oppgitt at det ikke vil bli gjennomført forhandlinger. Normalt vil det være hensiktsmessig
å ha mulighet til å forhandle i disse minikonkurransene, da det er behov for å sikre
gjensidig forståelse av behov og løsninger, samt pris. Forhandlinger vil bidra til å sikre at
tilbudene reelt sett er sammenlignbare.

Det gjelder enkelte minstekrav til invitasjonen til å gi tilbud i en minikonkurranse. Dette
er minstekrav, og det er anledning til å ha med ytterligere informasjon, men følgende
informasjon må alltid være med:

1. Hvilke tjenester som skal anskaffes, herunder krav til funksjonalitet og beskrivelse av oppdragsgivers behov
2. Dersom det er nødvendig kan det tas med ytterligere kontraktskrav (se nærmere nedenfor om dette)
3. Tilbudsfrist
4. Tildelingskriterier, inkludert vekt og en beskrivelse av tildelingskriterier

Hva gjelder punkt b) ovenfor, vil dette være aktuelt der hvor oppdragsgiver har behov for
en annen regulering enn det som følger av rammeavtalen, eksempelvis at det er krav om
lenger varsling for en endring av tjenesten enn det som følger av rammeavtalen. Det kan
også være tale om endringer i vedleggene, eksempelvis at oppdragsgiver har ytterligere
krav til support, eller må sikre at en løsning kan brukes for en viss type data.

Hva gjelder punkt c), er det viktig at tilbudsfristen er tilstrekkelig lang nok. Hva som er
lang nok tilbudsfrist, avhenger av en konkret vurdering. Oppstilles det nye krav til
tjenesten, andre kontraktsbestemmelser mv., vil tilbudsfristen måtte være lenger. Ofte
kan det være lurt å be leverandørene om innspill på hvor lang tilbudsfristen bør være i
det konkrete tilfellet. Generelt bør tilbudsfristen normalt være to til tre uker, men lengre
frister vil også være aktuelt, særlig ved omfattende og komplekse forespørsler.
Språkbruk vil også ha betydning for tilbudsfrist, ser mer under. Rom for forhandlinger og
avklaringer før det bes om endelig tilbud med en rimelig frist vil også kunne gjøre det
mulig å operere med en kortere første tilbudsfrist.

Selve rammeavtalen er på engelsk, og hver avropsavtale vil også være på engelsk.
Minikonkurransen kan gjennomføres helt eller delvis på norsk og / eller engelsk. Det er
mulig å utarbeide invitasjonen til minikonkurransen på norsk og be om tilbud på norsk.
MPS oppfordrer imidlertid til bruk av engelsk i minikonkurransene da dette er mer presist innenfor dette tjenesteområdet og leverandørenes informasjon er i all hovedsak
utarbeidet på engelsk. Som et minimum bør det åpnes for at tilbud kan leveres inn på
engelsk selv om invitasjonen er på norsk. Merk at en invitasjon på norsk samt krav om
tilbud på norsk har en tidskonsekvens for leverandørenes tilbudsinnlevering. Generelt
kan det sies at det ved invitasjon på norsk er behov for ca. 1 -én- uke lengre svarfrist. Ved
krav om tilbud på norsk er det som et generelt utgangspunkt behov for ca. 2 -to- uker
lengre svarfrist. Dersom det stilles mange tilleggskrav til løsningen og/eller ved
komplekse forespørsler/løsninger vil det kunne være behov for ytterligere
tidsforlengelser som følge av språkkrav. Dette gjør seg også særlig aktuelt der det stilles
ytterligere kontraktskrav enn det som allerede ligger i rammeavtalen. Krav om norsk kan
dermed få stor betydning for tidsbruken i forbindelse med gjennomføring av et avrop.

Fra 0–5 til 0–10: ny = gammel × (10 / 5) = gammel × 2
Fra 0–5 til 0–6: ny = gammel × (6 / 5) = gammel × 1,2

Fra 0–5 til 1–6: ny = 1 + gammel × (6 − 1) / 5 = 1 + gammel
Fra 0–5 til 1–10: ny = 1 + gammel × (10 − 1) / 5 = 1 + gammel × 1,8

Det grunnleggende utgangspunktet er at det er kvaliteten til tjenestene som skal
evalueres. For kriteriet kvalitet er det ikke anledning til å legge til grunn evalueringen som ble gjort ved tildeling av rammeavtale.
Selv om det er mange likheter mellom plattformene, er det likevel noen ting som skiller mellom de ulike leverandørene når det gjelder kvalitet, både i bredden av plattformen, modenheten i tjenester mv.
Det er opp til oppdragsgiver hvilke krav som evalueres. I evalueringen av kvalitet, er det lagt opp til at oppdragsgiver evaluerer på de relevante delene av skyplattformen som skal anskaffes. Dersom oppdragsgiver eksempelvis skal anskaffe en utviklingsplattform, er det som utgangspunkt denne delen av tjenestetilbudet som skal evalueres.

Merk at kravene som lå til grunn for tildelingen av rammeavtalen ikke er tiltenkt brukt i minikonkurransene. Grunnen er at kravene i rammeavtalen gjenspeiler at avtalen skal dekke et bredt spekter av behov, som ikke er like relevant når enkeltanskaffelser skal foretas, med mindre oppdragsgiver nettopp skal anskaffe for et bredt behov. Som utgangspunkt bør derfor oppdragsgiverne oppstille egne krav, men oppdragsgiver kan altså likevel velge å oppstille samme krav som lå til grunn ved tildelingen av rammeavtalen.

Evalueringskrav til kvalitet kan for eksempel være tjenesteytelser basert på foreslått
arkitektur for et case, oppdragsforståelse, funksjonalitet (eks. forslag fra leverandøren til kostnadsoptimalisering, o.l.). Det er også mulig å stille mer åpne krav, hvor leverandøren kan beskrive bredden av tjenester eller modenhet i tjenester på et spesifikt område. I så fall bør man også presisere hva som vil bli vurdert. Eksempler på egenskaper hvor det kan skille mellom plattformene er på ferdige arkitekturoppsett, funksjonalitet i fin-ops-verktøy, miljødashboard, samt miljøegenskaper generelt. Videre kan enkelte plattformer være bedre på utvikling, analyse, og andre spesialområder, mens andre har sin styrke i å være en allrounder med stor bredde. Har oppdragsgiveren en kompleks IT-løsning som skal flyttes til valgt plattform, så kan det også være aktuelt at hvordan leverandøren løser dette i sin plattform er en del av evalueringen på kvalitet.

Innledningsvis er det verdt å merke seg at prisene mellom de ulike leverandørene
varierer til dels betydelig. Det vil derfor kunne være mye å hente på å la leverandørene konkurrere på pris.

Prisene til leverandørene er oppgitt i Annex 2. I evalueringen av pris kan oppdragsgiver ikke velge om evalueringen skal baseres på prisene i tilbudene til rammeavtalen. Det er mulig å innføre egne prisbestemmelser i avropet.

Prisene til leverandørene er dynamiske og endres jevnlig. Ved evalueringen av prisen er tanken at oppdragsgiveren – etter å ha vurdert hvilke tjenester som skal anskaffes – velger en dato som er lik for alle leverandørene hvor prisen på tjenesten hentes ut fra.

Det vil da være leverandørens offisielle listepris (leverandørenes priskalkulatorer) minus rabatten som er tilbudt i Annex 2, som danner grunnlag for evalueringen. Det kan være hensiktsmessig å evaluere i USD eller EURO. Hvis man skal evaluere i NOK, må det presiseres hvilken dato for omregning som skal legges til grunn. Leverandørene vil også kunne tilby bedre rabatter enn det som fremkommer av Annex 2, samt finansierings-/migreringsstøtte. Leverandørene tilbyr gjerne ytterligere rabatter dersom oppdragsgiver binder seg til et visst årlig forbruk (commitments). Slik forpliktelse kan enten være en monetær forpliktelse samlet sett over en viss periode eller knytte seg til spesifikke tjenester. Leverandørene kan også tilby finansierings-/migreringsstøtte. Dette kan eksempelvis være at de tilbyr et startbeløp (funding) som oppdragsgiveren kan konsumere tjenester for før oppdragsgiver begynner å betale. Leverandørene kan også tilby et visst antall gratis konsulenttimer, samt opplæring/treningssertifikater.

Siden leverandørene ikke nødvendigvis tilbyr akkurat de samme tjenestene/tjenestene finnes i en rekke ulike konfigurasjoner, kan det være krevende å oppnå at prissammenligningen faktisk dekker de samme ytelsene. Man må derfor påregne å gi relativt presise instruksjoner knyttet til hva slags tjenester som skal prises, og også påregne å gjøre justeringer underveis i forhandlingene for å sikre at sammenligningen blir riktig. Det er likevel nyttig å ta utgangspunkt i hele eller deler av oppdragsgivers reelle behov (case), men med enkelte justeringer, for eksempel at man ikke inkluderer i evalueringen tjenester som er umulig å sammenligne på tvers. Prisevalueringen må være representativ, men trenger ikke å omfatte alle tjenestene det kan bli aktuelt å kjøpe.

I forbindelse med prisevalueringen er det også nyttig å be leverandørene synliggjøre hva som er prisdriverne bak tjenestene. Da det ofte er usikkerhet knyttet til nøyaktig hvilke og volumet av tjenester som vil benyttes kan det være av betydning å vite hva som er kostnadsdriverne og metrikkene bak prisene. Dette vil kunne påvirke hvilken risiko oppdragsgiveren løper dersom man ikke treffer på estimatene.
Det er mulig å ta hensyn til omstillingskostnader, altså kostnader som følge av et bytte av leverandør. Anskaffelsesregelverket setter likevel visse begrensninger. Det kan skilles mellom to situasjoner:

1. Der konkurransen er lagt opp slik at estimerte interne byttekostnader legges tilleverandørens pristilbud.
2. Der det ikke legges til slike interne byttekostnader, men hvor eksisterende leverandør likevel har en fordel fordi leverandørens kostnader blir lavere. Alt avhengig av hvordan konkurransen er lagt opp, kan for eksempel situasjonen være at eksisterende leverandør ikke trenger å tilby de samme ytelsene som de andre leverandørene. Det kan for eksempel være relevant for spesifikke skytjenester som man ikke trenger å etablere flere ganger, for eksempel IAM eller dersom man allerede har etablert en landingssone i én av plattformene, men ikke hos alle, eller tilknyttede sikkerhetsprodukter, eller lignende.

Det er først og fremst i førstnevnte situasjon, altså der estimerte interne byttekostnader legges til leverandørens pristilbud at anskaffelsesregelverket setter begrensninger. For at slike interne byttekostnader kan legges til må følgende forutsetninger være på plass:

• Situasjonen må ikke være et resultat av et brudd på anskaffelsesreglene. Det må fremgå av anskaffelsesdokumentene at interne byttekostnader vil bli lagt til prisen.
• Størrelsen på byttekostnadene må fremgå av anskaffelsesdokumentene.
• Grunnlaget for beregningen av byttekostnader må dokumenteres
• Vurdering av hvilke byttekostnader som kan være aktuelle:
  • Kostnader forbundet med opplæring av egne ansatte
  • Kostnader forbundet med migrering av data
  • Kostnader ved å etablere oppdragsgivers tjenester (infrastruktur, applikasjoner, oppdragsgivers plattform) på nytt i en annen plattform.

Det er en målsetting at oppdragsgivere skal kunne basere seg på den evalueringen av informasjonssikkerhet som ble gjort ved tildelingen av rammeavtalen. Rammeavtalen åpner derfor for at oppdragsgiver ikke behøver å innføre nye krav, men oppdragsgiver kan velge å innføre nye krav forutsatt at det er behov for det. Det kan særlig være aktuelt dersom oppdragsgiver er underlagt særskilte regler, for eksempel Norm for informasjonssikkerhet og personvern i helse. Et annet eksempel er der man har behov for at support leveres kun fra Europa. Oppdragsgiveren må selv gjøre en vurdering av om man har behov for ytterligere krav til sikkerhet enn det som allerede følger av avtalen. Samtidig er det viktig at man ikke stiller strengere krav enn det skyplattformene faktisk kan levere. Oppdragsgiveren kan ikke påregne å få imøtekommet ytterligere krav enn det som skyplattformene allerede leverer til andre oppdragsgivere.

Ingen nye krav

Dersom det ikke innføres egne krav, kan oppdragsgiver velge å legge til grunn scoren tildelingen av rammeavtalen. Alternativt kan oppdragsgiver velge å foreta sin egen evaluering av tilbudene i rammeavtalen. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom den teknologiske utviklingen har medført endringer i leverandørens ulike løsninger.

Nye krav

Oppdragsgiver kan velge å stille nye krav til informasjonssikkerhet. Forutsetningen for at dette skal kunne gjøres er at det er tale om nye og spesielle krav fra oppdragsgiveren. Det kan med andre ord ikke være tale krav som allerede fantes i rammeavtalen. Det vil også være å anse som et nytt krav dersom oppdragsgiver gjør om et evalueringskrav til et absolutt krav. Dersom dette begrenser konkurransen må man ha en saklig begrunnelse for kravet.

Ved evalueringen kan man gjøre en ny samlet vurdering av både kravene som lå til grunn for rammeavtalen og de nye kravene. Man kan også, for de kravene som reevalueres, legge til grunn scoren som ble lagt til grunn ved tildelingen av rammeavtalen, og altså bare gjøre en egen evaluering av de nye kravene.

Også for kontraktsrisiko er det en målsetning at oppdragsgiver skal kunne basere seg på den evalueringen av kontraktsrisiko som ble gjort ved tildelingen av rammeavtalen. Rammeavtalen åpner derfor for at oppdragsgiver ikke behøver å innføre nye krav, men oppdragsgiver kan velge å innføre nye krav forutsatt at det er behov for det.

Oppdragsgiveren kan altså også for kontraktsrisiko velge mellom å legge til grunn
evalueringen for tildelingen av rammeavtalen, eller foreta sin egen evaluering.
Tilsvarende kan oppdragsgiver gjøre en ny samlet vurdering av både kravene som lå til grunn for rammeavtalen og de nye kravene, eller eventuelt legge til grunn scoren for de kravene som reevalueres, og altså bare gjøre en egen evaluering av de nye kravene.

Merk at verken tjeneste/produktspesifikke vilkår eller SLAer (tjenestenivå og standardiserte kompensasjoner) har vært gjenstand for en egen vurdering ved tildelingen av rammeavtalen. Det konkrete innholdet i disse vil altså kunne være relevant å oppstille evalueringskrav knyttet til.

Merk at det ikke er noen tilbudsplikt for leverandørene under rammeavtalen, men
dersom det ikke kommer noen tilbud i minikonkurransene, er det anledning til å inngå i
forhandlinger direkte med en leverandør som oppdragsgiver velger fritt.

Rammeavtalen åpner for direktetildeling i to tilfeller, det vil si at oppdragsgiver kan
anskaffe direkte fra en av rammeavtaleleverandørene uten å gjennomføre
minikonkurranse.

For det første gjelder dette i de tilfellene hvor det såkalte eneleverandørtilfellet i
anskaffelsesforskriften § 13-4 bokstav b er oppfylt. Dette er tilfeller hvor (i) konkurranse
er umulig av tekniske årsaker og (ii) leverandøren har en enerett, inkludert immaterielle
rettigheter. Forutsetningen for å tildele direkte i disse tilfellene, er at det ikke foreligger
noen rimelige alternativer og at manglende konkurranse ikke skyldes at oppdragsgiver
har tilpasset konkurransegrunnlaget til en bestemt leverandør.

Vilkårene for å direktetildele etter denne bestemmelsen er med andre ord de samme
som under anskaffelsesforskriften. Det er den enkelte oppdragsgiver som selv må
vurdere om vilkårene er oppfylt. Det er viktig at en slik vurdering nedfelles skriftlig, og
vilkårene er strenge.

Et eksempel som kan være aktuelt, er der hvor oppdragsgiveren allerede har kjøpt en tjeneste fra en av leverandørene, og oppdragsgiveren skal anskaffe en tilleggstjeneste som må være kompatibel med oppdragsgivers eksisterende tjeneste. Tilsvarende kan
det også oppstå andre situasjoner hvor omstillingskostnadene ved å etablere oppdragsgivers tjenester (infrastruktur, applikasjoner, oppdragsgivers plattform) på nytt i en annen plattform er så høye at utfallet av en konkurranse vil være klart på forhånd. I
begge tilfeller må oppdragsgiver dokumentere at alternativer er vurdert, og begrunne
hvorfor disse ikke er aktuelle. For å unngå å komme i en slik situasjon bør også
oppdragsgiver ha et bevisst forhold til hvilke bindinger til leverandøren som skapes, og
være beredt til å kunne svare på hvorfor man ikke kunne unngå slike bindinger. Når man
som her skal bygge, drifte og administrere IT-systemer i leverandørers skyplattform, er
imidlertid bindinger til denne leverandøren i praksis ikke mulig å unngå (så fremt ikke IT-systemene bygges cloud‑agnostisk). Vi mener derfor at det vil være tilfeller hvor det vil
kunne være lovlig å benytte unntaket, selv om det i utgangspunktet skal forstås strengt.
Merk at unntaket ikke kan brukes der eneleverandørsituasjonen har oppstått som et
resultat av et brudd på kunngjøringsplikten. I tillegg gjelder de øvrige unntakene i § 13-4, men disse er normalt mindre aktuelle.

Direktetildeling kan også brukes hvor formålet enten er å gjennomføre en konsepttest
(proof of concept) eller det skal etableres en liten test- og utviklingsplattform.

En konsepttest kan ikke vare lenger enn ett år, og verdien kan ikke overstige NOK
300 000. For test- og utviklingsplattform kan varigheten være lenger enn ett år, men årlig verdi kan ikke overstige NOK 300 000.

Merk at denne reguleringen gjelder per direktetildeling. Det er ikke noe i veien for at
oppdragsgiver anskaffer flere konsepttester parallelt, eller at det etableres flere
parallelle test- og utviklingsplattformer. Det er heller ikke noe i veien for at flere
leverandører direktetildeles kontrakt under denne bestemmelsen.

Det er imidlertid viktig at oppdragsgiver ikke benytter bestemmelsen for å omgå kravet
om at utgangspunktet er å gjennomføre en minikonkurranse.