Bruk av kunstig intelligens (KI) kan hjelpe virksomheter effektivisere prosessene sine og utvikle bedre tjenester.
Norge har en av verdens mest ressurssterke offentlige sektorer, men den er under press fra flere kanter. Ifølge prognosene vil fremtidsbildet være preget av færre yrkesaktive per pensjonist, et voksende behov for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren og oljeinntekter som vil være mindre enn tidligere. Regjeringen er tydelig på at digitalisering og KI er et viktig bidrag til å løse disse utfordringene, og har kommet med en klar politisk forventning: alle statlige virksomheter skal ta i bruk KI innen 2030, og virksomhetene oppfordres til å kartlegge hvordan KI kan brukes til å utvikle bedre tjenester og løse oppgaver mer effektivt.
Kunstig intelligens er et av de mest konkrete verktøyene for å møte fremtidens kapasitetsutfordringer, og godt over halvparten av offentlige virksomheter opplever allerede at KI gjør jobben raskere og frigjør tid. KI kan ha særlig god effekt på rutinepregede oppgaver som å behandle høringssvar, oppsummere rapporter og gi beslutningsstøtte. KI kan også styrke saksbehandlingen, gi innbyggere bedre tilgjengelighet og frigjøre fagpersonell til oppgaver som krever skjønn og menneskelig kontakt.
Gevinsten kommer likevel ikke av seg selv. Bare én av fire offentlige virksomheter har så langt klart å omsette KI-bruk til reelle kostnadsbesparelser. For å hente ut gevinstene kan KI-bruken ikke være avhengig av enkeltpersoner eller ildsjeler. Den må bli en sentral del av måten virksomheten jobber på. Dette forutsetter at tjenestene anskaffes riktig, brukes forsvarlig og følges opp over tid.
MPS har utarbeidet en veileder for å hjelpe virksomheten din med å gjøre nettopp dette – med utgangspunkt i CIPS-avtalene.