Programvare (engelsk: software) i skyen reiser en rekke spørsmål og alle kan ikke behandles her. Vi har valgt å legge vekt på enkelte viktige tema og vil utvide veiledningen etterhvert.
1. Hva er en programvareavtale?
Enkelt forklart er en programvareavtale en avtale mellom eieren og brukeren av programvaren. Avtalen kan gå ut på hvor programvaren kan benyttes, f eks om og på hvilke vilkår den i tilfelle kan benyttes i skyen.
Avtalen vil oftest angi viktige bestemmelser som f eks hvilket lands lover som regulerer avtalen, hvor eventuelle søksmål i tilfelle tvist skal anlegges, bestemmelser om erstatning ved ulovlig eller ikke-avtalt bruk, hva som skal betales for å bruke programvaren og hvordan dette skal beregnes. Avtalene kan være svært kompliserte og det anbefales sterkt å sette seg grundig inn i alle vilkårene som følger av avtalen, og eventuelt søke hjelp til dette.
2. Hvem er parter i avtalen?
Det er ingen fast regel for hvilke fysiske eller juridiske personer som er parter i programvareavtaler. Normalt er det den egentlige eieren, f eks Microsoft, og virksomheten (dvs brukeren) som er parter i avtalen. Dette gjelder ofte også selv om avtalen inngås med en videreselger av programvaren.
Det betyr at dersom ikke avtalen går ut på at også leverandører som f eks systemintegratorer og tjenesteutsettingspartnere er omfattet av virksomhetens bruksrett vil det kunne utgjøre ulovlig eller ikke-avtalt bruk av programvaren.
Det er altså viktig å gjennomgå partsforholdene i kontrakten og hvem som er omfattet av bruksrettighetene.
3. Hvordan skal videreselgere behandles?
Videreselgere av programvare har enkelte viktige funksjoner utover fakturering og mottak av betaling. Videreselgere kan noe forenklet inndeles i to kategorier:
- Videreselgere, herunder distributører og andre partnere av eieren av programvaren som f eks ATEA, Crayon, Braathe Gruppen med flere. Disse omtales ofte som "License Solutions Partner" eller LSP. Disse er omtrent aldri parter i programvareavtalene, men har egne avtaler med virksomhetene/brukerne i tillegg til programvareavtalen. F eks vil en Microsoft Enterprise Agreement ha Microsoft Norge AS og Virksomheten som parter i programvareavtalen, og videreselger NN AS og Virksomheten i avtalen som gjelder videresalg av programvaren. Det er et fåtall LSP i Norge.
- En såkalt "Cloud Solutions Provider" eller CSP er ikke en ren videreselger av programvare, og er selv part i programvareavtalene. Det vil normalt likevel være en avtale mellom virksomheten og eieren av programvaren, selv om denne ikke er del avtalen mellom virksomheten og en CSP. Det er mange hundre CSP i Norge.
Det er viktig å ha klart for seg om videreselgeren opptrer som LSP eller CSP (og noen kan opptre som begge samtidig) ettersom det innvirker på hvem som er parter i avtalen og hvilke betingelser man kan vente å oppnå. En tommelfingerregel er at en CSP må ta høyere pris per enhet enn en LSP, men at avtalene oftest er mer dynamiske særlig hva gjelder antall brukere, slik at totalkostnadene kan være konkurransedyktige i noen situasjoner. De fleste virksomheter i offentlig sektor vil være tjent med en avtale med eieren av programvaren gjennom en LSP, og bør nøye vurdere avtaler av den typen som inngås gjennom en CSP.